Søvnvansker vurderes som en folkesykdom, med opptil 30% av befolkingen som rapporterer om perioder med søvnproblemer. De mest vanlige plagene er innsovningsvansker, vansker med å opprettholde søvn, trøtthet på dagtid, opplevde dårlig søvnkvalitet eller at vi våkner for tidlig. I tillegg opplever enkelte mer spesifikke vansker som mareritt, pustevansker, rastløse ben, ekstrem trøtthet på dagtid, nattskrekk, med mer. Søvnvansker kan gi både gi redusert livskvalitet, samt psykisk og fysisk sykdom. Rundt 10% av befolkingen sliter en eller flere kroniske søvnforstyrrelser, som vil være i behov av behandling, hvor den mest vanlige søvnforstyrrelsen i Norge ansees å være insomni.
Den internasjonale og europeiske søvnforening anbefaler CBT-I (kognitiv atferdsterapi for insomni) for behandling av Insomni. Behandlingseffekten av denne type intervensjon er opp mot 80%, etter 6-8 uker, med evidens som tilsier langvarig effekt. I Norge behandles insomni oftest via fastlege med medsinell behandling. Dessverre opplever mange lite eller kortvarig effekt av denne type behandling, i tillegg er det fare for avhengighetsutvikling. Andre behandlingen kan og må benyttes til spesifikke søvnsykdommer, hvor enkelte vil kunne få god effekt av fototerapi, CPAP, søvnhygiene råde, terapi, og annen medisnell eller psykologisk behandling.
Utredning og kartlegging av søvnproblemer foregår gjennom subjektive måleinstrumenter og kartleggingsverktøy, som omfatter utdypende spørsmål om: dagtidaktivtet, hvordan man sover, søvndagbok, informasjon fra pårørende og ens opplevde søvnkvalitet. I enkelte tilfeller kan det også være behov for andre undersøkelser med bruk av aktivgrafi, polysomnografi (PSG) eller med andre måleinstrumenter.